Var Skien egentlig en «selvgrodd» by? Kan kryptkirken på Kapitelberget ha vært en klosterkirke allerede på 1000-tallet – og kan byen ha hatt to klostre samtidig?
En ny bok om det eldste Grenland utfordrer flere etablerte oppfatninger om Skiens historie.
Hvordan vokste egentlig Skien fram?
Det er et av spørsmålene som står sentralt i den nye boka «Det eldste Grenland. Fra vikingtid til middelalder», redigert av historiker Ellen Rodvang og arkeolog Elna Siv Kristoffersen.
Boka er andre bind om det eldste Grenland og tar leserne med til en periode da Norge var i voldsom endring. Små høvdingstyrte områder ble gradvis til et samlet kristent kongedømme, handelen økte og de første byene vokste fram.
Og Skien var en av dem.
Byen er én av bare åtte norske middelalderbyer, men den tidlige historien har likevel fått relativt liten plass i norsk historieforskning. Den nye boka forsøker å gjøre noe med akkurat det.
Var Skien grunnlagt av en konge?
Én av de etablerte oppfatningene som utfordres, er forestillingen om at Skien i stor grad vokste fram av seg selv.
I boka undersøker Line Grindkåsa om byen i stedet kan ha vært grunnlagt av en konge, slik tilfellet var med andre norske middelalderbyer.
Hun ser på arkeologiske funn og hvordan politiske, økonomiske og religiøse forhold kan ha formet Skien – fra røttene i jernalderen og fram til middelalderbyen som ble gravd fram på Handelstorget på slutten av 1970-tallet.
Det åpner for et nytt blikk på hvordan byen vi kjenner i dag faktisk oppsto.
Kapitelberget kan skjule en annen historie
Også en av Skiens mest kjente ruiner blir sett på med nye øyne.
Kryptkirken på Kapitelberget har tradisjonelt blitt forstått som en privatkirke knyttet til Bratsberg gård og datert til 1100-tallet.
I boka argumenterer Eystein Andersen for en annen forklaring.
Han mener bygningen kan være en langt eldre klosterkirke, kanskje fra 1000-tallet, og peker på Harald Hardråde som en mulig kirke- og klosterbygger.
Hvis denne tolkningen er riktig, reiser det et fascinerende spørsmål: Kan middelalderens Skien ha hatt to klostre?
Menneskene bak historien
Men «Det eldste Grenland» handler ikke bare om konger, kirker og store historiske linjer.
Leserne får også komme tett på helt vanlige mennesker.
En av veiene inn i hverdagslivet deres går bokstavelig talt gjennom skoene.
Skofragmenter fra utgravningene på Handelstorget forteller om kvinner, menn og barn som beveget seg gjennom gatene i det tidlige Skien. Det er også funnet spor etter skomakerverksteder, som gir kunnskap om håndverk og dagligliv i byen.
Et kloster som preget byen i 400 år
Gimsøy kloster får også stor plass.
Klosteret er kjent gjennom skriftlige kilder, men nesten alle fysiske spor etter bygningene er borte.
Gjennom blant annet landskapsanalyse og sammenligninger med andre nonneklostre forsøker forskerne å tegne et bilde av hvordan anlegget kan ha sett ut.
Klosteret var heller ingen isolert religiøs institusjon. Det ga arbeid og livsgrunnlag og påvirket menneskene som bodde rundt det.
I rundt 400 år skal klosteret ha satt sitt preg på byen og regionen – mens klokkene fra klosterkirken var en del av lydbildet i middelalderens Skien.
Gamle mynter forteller om en større verden
Også små gjenstander kan forandre bildet av fortiden.
Nye myntfunn i Telemark viser forbindelser mellom regionen og verden utenfor. Funnene utfordrer samtidig en tidligere oppfatning av mynter og handel som først og fremst et urbant fenomen.
Nyere funn knytter pengeøkonomien sterkere også til bygdene.
Forskerne mener det trolig fortsatt ligger mange funn i bakken som kan gi mer kunnskap om Telemarks tidlige utvikling og handelsforbindelser over havet.
– En gave til Skiens og Grenlands befolkning
Rodvang og Kristoffersen er stolte over å kunne presentere det andre bindet mindre enn to år etter at den første boka kom.
– Det har vært et enestående samarbeid med forfatterne. Deres engasjement og forskningsglede har vært så inspirerende for oss redaktører, sier de.
Det første bindet, som kom i 2024, tok for seg perioden fra romertid til vikingtid. Denne gangen ligger hovedvekten på perioden fra 1000- til 1300-tallet. Artiklene springer ut fra et todagers seminar på Telemark Museum i november 2024, og nesten alle er fagfellevurdert.
Redaktørene mener boka gir ny kunnskap om både byen og menneskene som levde der.
– Boka gir helt ny kunnskap om Skiens oppkomst og viktige anlegg som klostre og kirke, samtidig som vi kommer nær menneskene som bodde der. Denne boka er rett og slett en gave til Skiens og Grenlands befolkning, sier de.
«Det eldste Grenland. Fra vikingtid til middelalder» er den niende utgivelsen i serien Vikingvegen.
